og Songdalen kommuner i Vest-Agder. – Denne dagen er viktigst for folk på grasrota, sa trafikksikkerhetskoordinator Arild Nærum.

Nullvisjonsprosjektet i Søgne og Songdalen er det tredje prosjektet i sitt slag som dras i gang i Vest-Agder. Statens vegvesen, med Arild Nærum i spissen, er pådriver og initiativtaker. Vegvesenet bidrar også med finansiell og faglig støtte til satsingen. Men kommunene har ansatt en egen, drivende prosjektleder, Sonja Haukås.

Engasjement og humør

Rammen for åpningsmarkeringen av nullvisjonsprosjektet i Søgne og Songdalen fredag 10. februar var ærverdige Søgne Gamle Prestegård. Både privatpersoner, lag og foreninger var invitert sammen med personer med stor makt som samferdselsministeren, regionvegsjefen. Politimesteren i Agder Politidistrikt, fylkesordførerne i Aust- og Vest-Agder og ordførerne i Søgne og Songdalen.

- Selv om det er mange viktige personer her i dag, så er det dere på grasrota i Søgne og Songdalen kommuner som er de aller viktigste, påpekte Arild Nærum. Han presenterte nullvisjonen med faglig dyktighet og stort engasjement, ispedd en god porsjon humor.

- Jeg håper Vegvesenet bruker deg mye, sa Navarsete i etterkant.

Riktig kurs

- Når vi snakker om nullvisjonen mener vi ikke null ulykker eller null skadde. Men, vi jobber for at konsekvensene av ulykkene skal bli minst mulig, forklarte Arild.

- Vi er på Sørlandet, her tenker vi maritimt. Vi kan se på nullvisjonen som en ledestjerne. Sjømenn har i alle år navigert etter stjernene, men ingen trodde vel at de skulle komme dit. Kanskje noen håpet på å komme et sted i nærheten!

- Nullvisjonen gir retning for alt vårt arbeid, noe å strekke seg mot.

Forandring? 

- Det er et tankekors at hvis alle holder fartsgrensene, bruker personlig verneutstyr og kjører rusfritt, så kan antall dødsulykker halveres, da er vi allerede godt på veg. Det gjelder selvfølgelig ikke dere, men alle kjenner nok noen som har godt av å endre atferd?

Hovedmålet for nullvisjonsprosjektet er å sette trafikksikkerhet på dagsorden i lokalmiljøet og få nullvisjonen under huden i befolkningen. Arild snakket om endring som en prosess i fire trinn:

1. Kjenne til
2. Forstå
3. Akseptere
4. Endre atferd

- De to første punktene kan vi hjelpe til med, resten er opp til dere!

Løse innvoller

- Farten i kollisjonsøyeblikket avgjør utfallet i en trafikkulykke. Vi vet mye om hvor sterke kollisjonskrefter menneskekroppen tåler.

Du har gode sjanser for å overleve en frontkollisjon i hastigheter opp til 70 km/t. Det betinger at bilbeltet er på, og at bilen du treffer ikke er vesentlig tyngre enn din egen. Tilsvarende kritiske grense for å overleve en sidekollisjon går ved 50 km/t. En fotgjenger har store sjanser for å overleve en påkjørsel i 30 km/t. Øker farten utover det, reduseres sjansene dramatisk.

Arild lurte på hvor mange som hadde vært med på å vomme ut et rådyr. Ikke så få hender kom i været. Det er mange jegere i disse kommunene. De kunne forsikre at dyrets indre organer ikke sitter veldig fast.

- På samme måten er det med oss. Kroppens indre organer sitter løst, og tåler ikke kollisjon i større hastighet enn 70 km/t, forklarte Arild.

Han snakket også om de dominerende dødsulykkene, møte-, utforkjøring og påkjørsel av fotgjenger. Flere ble overrasket da bare 2 % av møteulykkene skyldtes forbikjøringer. Det store problemet er trøtthet og uoppmerksomhet bak rattet. Derfor kjører Vegvesenet kampanjen Stopp og sov, og vi bygger midtrekkverk og mykt sideterreng.

Ikke nakkestøtte! 

Hodet på en voksen person veier rundt 4,5 kg. Et hode med riktig vekt ble sendt rundt, en a-ha opplevelse for flere av oss. Hodet er mye tyngre enn vi kommer på.

- Derfor er det er utrolig viktig å støtte hodet, og ikke nakken, presiserte Arild.

Hvor mye tar du i benkpress? 

Han var også inne på kollisjonsvekten til en person i en bråstopp. Navarsete stilte sporty opp på en spesialvekt, og konstaterte at hun i kollisjonsøyeblikket i 80 km/t ville veie 1,8 tonn. Hvem tar det i benkpress?

Det vi gjør 

Samferdselsministeren hørte oppmerksomt på alt Arild presenterte, og sa i sitt innlegg at hun var glad for å ha slike dyktige folk i Vegvesenet. Hun hadde selv minner fra trafikkulykker og mente trafikksikkerhet er et særdeles viktig tema.

- Nullvisjonen er en dristig og ambisiøs visjon, men ambisjonsnivået i trafikksikkerhetsarbeidet kan aldri bli for høyt, sa ministeren.

Hun var også, sammen med flere andre på konferansen, opptatt av oss voksne som rollemodeller.

- Det er det vi gjør, ikke det vi sier som former barna våre. Vi må vise respekt for sikkerhet, sa Navarsete.

Tro på nullvisjonsprosjektet

Regionvegsjef Andreas Setsaa var inne på at 40 % av dødsulykkene i Region sør i 2005 skyldtes rus kombinert med høy fart og manglende beltebruk.

- Et slikt problem nytter det ikke å bygge seg ut av, sa regionvegsjefen.

- Derfor har jeg tro på nullvisjonskommuner!

I nullvisjonsprosjektene satses det på informasjon, opplæring, holdningsskapende arbeid, samarbeid med lag og foreninger, samt et godt samspill med media. Denne arbeidsformen bryter mye med tidligere kommunalt TS-arbeid der fysiske tiltak stod i sentrum.

Samarbeid på tvers

Politimester Hareide var opptatt av politiets rolle i nullvisjonsarbeidet.

- Vi jobber for at nullvisjonen skal oppfylles, men er avhengig av et tverrfaglig samarbeid og et lokalt, frivillig engasjement.

Et slikt lokalt egasjement er nettopp det nullvisjonsprosjektet vil forsøke å få i gang i Søgne og Songdalen.

Jazztrioen som dro til med "Hompetitten" klarte iallefall å skape et heftig og begeistret publikum på Søgne Gamle Prestegård fredag 10. februar.

Tekst og foto: Signe Gunn Myre, Statens Vegvesen