I løpet av fire timer var gutta gjennom Skadestedsbehandling, Trafoen - samt lunsj.
Initiativtaker og leder for opplegget var Geir Tveit, Nullvisjonsprosjektleder i Søgne og Sogndalen.

Samlingen starta i et klasserom hvor de involverte deltakere og instruktører fikk hilst på hverandre, og så gikk gjengen direkte til første post.
Her hadde instruktørene Marit og Morten Beck Olsen simulert en trafikkulykke. En bil hadde gått i grøfta, Morten satt skadet ved rattet, motorens sveiv, radioen sto på og høyre dør sto åpen. Vær så god; hva vil dere gjøre når dere kommer på moped i samlet flokk og dette synet møter dere?

De fem unggutta klarte på imponerende måte å organisere seg og ta grep om situasjonen. Varseltrekant blei satt ut, tenning stått av, situasjonen og skaden analysert, Alarmsentralen 113 blei oppringt (Marit sto i bakgrunnen og svarte). Etter at gutta hadde beskrevet situasjonen for henne "på telefonen" blei de enig om at ta den skadde ut av bilen og legge han i stabilt sideleie til ambulansen var på plass.

Deretter blei situasjonen gjennomgått i detalj av Marit. Hva gjorde dere? Hvorfor? Hva kunne dere gjort? Og gutta fikk skryt! "Jeg har sett mange voksne som har gjort en veldig mye dårligere jobb enn dere, ja, dette er vel noe av det bedre jeg har sett", sa den erfarne instruktøren. Og det skyldtes nok ikke minst Ole Jørgen med lang fartstid i ungdommens Røde kors.

Og så fikk gjengen noen minutter til å planlegge et nytt forsøk, for om mulig å gjøre det hele enda bedre. Denne gang med en av de mindre erfarne guttene som leder.

Lunsjen var ikke bare en pause mellom to økter, men også en aktiv oppsummering av skadestedsbehandlingen, blant annet.

Så var det tid for Trafoen. Elias gikk alene først, deretter kom de andre to og to.
Samtalen etterpå var frisk. Vurderingen av det de hadde sett sprikte, men når spørsmålet om hva som var grunn til ulykker skulle besvares var de ganske samstemt, aktive og fylte hverandre ut på en fin måte.

Samlingen på Skandinavisk Trafikksenter blei avslutta i klasserommet der vi begynte, denne gang med en oppsummering. Hva hadde de lært? Hvilket utbytte hadde de fått? Var det verd å bruke en lørdag på dette? Hva burde eventuelt vært annerledes?

Teodor: Jeg synes det var bra å oppleve ulykken. Det var veldig lærerikt. I Trafoen var det mer følelsen av ulykken som satt igjen.
Elias: Jeg lærte diverse ting. Jeg synes småpraten etterpå var viktig. Da får man oppsummert ting for seg selv og trukket noen konklusjoner.
Ole Jørgen: Det var interessant. Litt ironisk la han til: Jeg føler med tryggere nå hvis en av oss skulle tryne, for nå er vi flere som veit åssen vi skal oppføre oss. Samtalen i Trafoen var fin, men filmene gjorde ikke noe særlig inntrykk.
Martin: Veldig bra med Skadestedsbehandlingen. På Trafikalt grunnkurs lærte vi ikke like bra, men der var vi så mange. I Trafoen synes jeg det siste rommet var sterkt - og jeg synes samtalen etterpå var god.
Andre: Det var spennende. Jeg lærte litt, kunne litt fra før, men hadde glemt litt. I Trafoen synes jeg også at den siste filmen gav mest følelse. Vi kunne kanskje hatt enda mer skadestedsbehandling, men det var bra som det var.